Rhodesian Ridgeback

 

Ting du må vite før du kjøper deg en Ridgeback valp

Velg en oppdretter som er medlem av Norsk Rhodesian Ridgeback Klubb, eller hvis du skal kjøpe i et annet land, den nasjonale RR klubben.

Velg en oppdretter som har kullene sine på den offisielle valpelisten for RR I Norge. Kull på denne listen oppfyller et sett med regler som du kan lese her: VALPELISTE-REGLER

ETISK HUNDEAVL INNEBÆRER:

Noen ganger ser man annonser for RR valper i avisene. Hvis annonsen påstår at kullet er godkjent av klubben kan du lett sjekke dette ved å gå inn på klubbens valpeliste.

 

BARE FAMILIEHUND ELLER UTSTILLINGSHUND?

Hos Ridgebacken er det en rekke feil som kan oppstå: feil ridge (uten ridge, for kort ridge, en krone, flere enn to kroner, skjeve kroner, for mye hvitt, for mye sort, knekkhale og bittfeil). En valp med utstillingsfeil skal selges til redusert pris (ofte 20-50% billigere enn full pris). Disse feilene er kosmetiske og ikke funksjonelle (grove bittfeil KAN selvsagt hemme hunden) og vil ikke affisere hundens helse. Tenk gjennom om du vil ha en valp med utstillingsfeil eller ikke. Hvis du kjøper en korrekt hund kan du regne med at noen oppdrettere gjerne vil se deg og hunden på utstillinger fremover. Noen oppdrettere har også dette i kontrakten. Utstillinger er et viktig redskap for å bedømme avlsresultater. Selv om du ser på dette som et ”fe-sjå” som er totalt uinteressant, så kan jeg anbefale å ta en tur. Der møter du mange andre med samme interesse og mange flotte hunder. Det aller viktigste med utstillinger er faktisk det sosiale :o)

 

DIN FØRSTE RIDGEBACK

Ridgebacken er en frisk hunderase som krever lite stell, lett å mate, holder ren og mosjonere. Allikevel er ikke en Ridgeback en hund for en nybegynner. De er sterke individualister som gjør opp sin egen mening om ting, og som et resultat av dette er de ikke verdens letteste hunderase å trene. Ridgebackens meninger vil ikke alltid stemme overens med eierens. De er store, sterke, intelligente, har sterk vilje og er selvstendige. Bare i de rette hender med riktig trening og omsorg vil en Ridgeback bli et trofast familiemedlem som vil beskytte og ta seg av deg og din familie.

En ung Ridgeback kan være bøllete, bråkete, uforutsigbar, ulydig og elsker å leke med andre hunder. Den er også intelligent og lærer fort på godt og vondt :o).Den vil vokse seg til en stor hund FORT (du tror det ikke før du har vært gjennom det!), så trening bør være 1.prioritet. Det er lurt å begynne med basistrening (innkalling, gå pent i bånd, sitt, ”legge seg” og ”bli der”) noen dager etter at valpen har kommet i hus (noen dager på å føle seg trygg i det nye hjemmet må til!). Du får valpen hjem mellom 8. og 9. uke og dette er en periode hvor pregningen er veldig høy. Det valpen lærer nå sitter vanligvis VELDIG GODT! Husk at en Ridgeback husker godt og slår du den eller dresserer den med for harde metoder kan du risikere at hunden aldri kommer til å stole på deg igjen!! Den kan vende seg mot deg og du kan få et større problem enn du regnet med. En Ridgeback er ingen dørmatte som du kan tråkke på og kreve 100% lydighet av. Ønsker du deg det så finnes det andre raser å få kjøpt!!!!!!

Man bør tenke seg nøye om før man lar en ung Ridgeback leke sammen med barn. Ridgebacken tror den er valp, men i en stor kropp og kan lett skade et barn ved å dytte det eller ved hard lek. HA ALDRI HUNDER OG BARN SAMMEN UTEN OPPSYN!!. Lær både hunden og barna respekt for hverandre.

Inne er en voksen Ridgeback relativt lav-energisk og ikke veldig destruktiv hvis ikke den må være hjemme alene for lenge av gangen. Uten riktig stimulering vil en Ridgeback kjede seg lett. Har du hunden i hagen kan de grave opp enorme hull og rasere det du har av blomster. Et gjerde rundt hagen er å anbefale. Ridgebacker er jegere og vil springe etter vilt og katter hvis de får sjansen. Mange Ridgebacker har endt sitt liv på en trafikkert vei…..

Ridgebacken er korthåret og er nesten lukt-fri. De røyter vanligvis høst og vår. Da bør man ha en gummibørste og en stiv hårbørste. Samme utstyr som til en hest er å anbefale. Hårene setter seg lett fast i tepper, sofaer og senger og selv den minst huslige av oss må innrømme at hårene gjør livet litt surt i disse periodene.….. Hvis hunden røyter uvanlig mye bør du vurdere å bytte fôr. Mange dårlige fôr gir unormalt stor røyting.

De fleste Ridgebacker har en enorm appetitt og kan spise nesten alt de kommer over. Det vanligste problemet er at en Ridgeback er overvektig, men Ridgebacker som er veldig kresne forkommer også. Ikke overfôr hunden i oppveksten, da kan leddproblemer oppstå! For å få et best mulig grunnlag bør du fôre en Ridgeback i alle fall de første 1,5 årene med et fôr som er tilpasset store hunder. Spør i din lokale hundebutikk. Det er ikke å anbefale å bruke fôr som selges i dagligvarebutikker da disse ofte inneholder større mengder billig fyllstoff som er ufordøyelige for hunden. Billigere i innkjøp, men du må fôre mer! Det er like mange meninger om fôrmerker som det er oppdrettere, og det beste rådet er å se på hunden din om den er stabil i magen (ikke luft), har glansfull pels, røyter lite til moderat og at avføringen er fast og ikke klissete. Noen Ridgebacker er også sensitive og kan klø av noen fôrtyper. Det finnes fôr som er tilpasset hunder med fôrsensitivitet. Du bør også vite at de fleste Ridgebacker har en annen egenskap: “benk-surfere”. Ingenting på kjøkkenbenken er trygg for en Ridgeback!

Ridgebacken er “menneske-hunder”, som vil være der hvor du er. Dette betyr ikke at de skal behandles som mennesker, men at sofaen eller senga vil bli din Ridgebacks favorittsted. Bestem deg for om du vil ha hunden i sofaen / sengen FØR du henter valpen. Vær konsekvent og gi valpen et godt alternativ isteden – sin egen seng, gjerne i et bur. Vanligvis er en Ridgeback lett å få stueren med vanlige metoder, dvs ut etter lek, ut etter søvn og ut etter mat. Ros hver gang den gjør fra seg ute. Hvis valpen har uhell inne og du ser det sier du bestemt men ikke sint ”NEI”, og bærer den ut. Med en gang den er ute skal den ha ros selv om den ikke skulle mer på do. Som voksne kan de aller fleste være alene i hele huset uten noe problem. En Ridgeback vil gjerne være en del av familien, og liker seg dårlig i et kennelmiljø.

Ikke overdriv mosjonen på en valp. To korte turer per dag og mulighet til å leke utendørs skal være nok. Trapper er et tema som det er delte meninger om. Noen mener at man skal bære valpen til den er minst 9 mnd (hvem har rygg til det?) fordi man kan pådra hunden HD. Min mening er at valpen bør bæres opp og ned trapper så lenge man klarer det, men at det ikke er veldig viktig. Pass også på voldsom lek hvor raske vendinger kan være hardt for leddene. En voksen Ridgeback kan du sjelden overtrene og den tar den mosjonen du gir den. Jogging eller sykling er fin mosjon, men tenk på underlaget. For mye asfalt kan som for mennesker være en belastning.

Ridgebacken er en sosial hund med andre hunder og en ung Ridgeback kan være vanskelig å styre når han bare VIL leke med hunden han møter.

Sosialisering av valpen er det viktigste du gjør i hundens liv!!! Dette må du begynne med så tidlig som mulig. Ta med valpen på alt den kan tenke seg å møte i sitt voksne liv, men skrem den ikke. Den må hilse på forskjellige hunder, forskjellige dyr, gå i byen, springe på landet, ta trikken, møte snille unger, gå i trapper (litt for å lære seg er viktig!), kjøre bil, være i bur, bade i sjøen/badekaret/dusjen, klippe klør, se på tennene, i ørene/øynene, bli vant til å bli tatt på hele kroppen…….. hva kommer din hund til å gjøre når den blir voksen?? Sett av mye tid de første 8 ukene du har valpen, det er DA grunnlaget legges.

 

 

DET ER INGEN TVIL OM AT EN RIDGEBACK KAN VÆRE EN UTFORDRING MEN DEN VIL BRINGE ENORMT MYE GLEDE HVIS DU ER KLAR FOR UTFORDRINGEN!!!!

 

Informasjonen her er hentet fra diverse RR-klubber og oppdretterens egne erfaringer og betraktninger.